Det har vært flere viktige avgjørelser fra EU-domstolen som har hatt innvirkning på arveavgift og arverettigheter til utlendinger i Spania.
I «Jägers»-saken, ble en tysk ektepar som eide eiendom i Spania, pålagt av spanske myndigheter å betale høyere arveavgift enn det som ville vært tilfelle for en spansk borger. EU-domstolen fastslo at dette var diskriminerende og i strid med EUs regler om fri bevegelse av kapital.
Det samme var tilfelle i et annet tilfelle I en annen sak, (sak C-127/12,) der en fransk statsborger arvet eiendom i Spania fra sin far, men ble pålagt å betale arveavgift til en høyere sats enn en spansk statsborger ville vært pålagt. EU-domstolen fastslo igjen at dette var diskriminerende og i strid med EUs regler om fri bevegelse av personer.
Disse avgjørelsene understreker viktigheten av å sikre at utlendinger ikke blir diskriminert når det gjelder arverettigheter i Spania. De presiserer også behovet for EU-medlemslandene å sikre at deres skattelover og arvelover er i samsvar med EU-regler og ikke bryter prinsippene om fri bevegelse av personer og kapital i EU.
Etter EU-domstolens avgjørelser i disse sakene, har Spania vært nødt til å redusere arveavgiftene for ikke-residenter, og mange mennesker har fått tilbakebetalt den ekstra arveavgiften de tidligere har betalt.
Likevel kan det fortsatt være noen utfordringer knyttet til arveavgift i Spania for utlendinger, spesielt med hensyn til forskjeller mellom de ulike regionene og krav om dokumentasjon og oversettelse av dokumenter. Det kan derfor være lurt å søke hjelp fra en erfaren advokat eller skatterådgiver for å sikre at alle krav og regler overholdes og for å unngå unødvendige kostnader og problemer.
